Jeg fant noen veldig fine bilder, av en svensk dame.

Jeg tenker veldig ofte på sommeren. Jeg tenker på sommeren når jeg skal sove, når jeg skal våkne, når jeg gleder meg til noe annet. Når jeg tenker på mennesker jeg er glad i, gleder jeg meg til å være med dem i sommer. Jeg gleder meg til å være meg selv i sommer. Synge indiesanger, nekte de som kan å spille gitar å få gitaren, hva skal du med den når jeg kan hele femten grep?

I Danmark så er det ofte sånn at jeg sykler langt. Rundt de store husene, er det store tregjerder. De er nesten mer som murer. Der vokser det lyserosa nyperoser. Sola går ned, jeg er brisen på ensom vindrikking. Brun og sommerkjole. Om jeg er heldig vokser det gress på midten av veien, kanskje kommer det en stålorm, så jeg rekker å bli litt redd også. Og sånn skal det pågå i ei uke, så kommer Eirik til meg. Da skal jeg dele Danmark med et så nydelig menneske som ham, og det er jeg veldig glad for.

Jeg har litt lyst til å slippe marihøne-, veps- og brennmanetinnvasjon i år, da.

Vi skal mojitofeste under lanterner, danse urytmisk og tett, være løsslupne som aldri før og hviske hemmeligheter under den glødende nattehimmelen.

Er du med?