Suddenly though, everything's slow and I miss you so.

Jeg tror jeg også skal legge meg inn på en institusjon. Jeg hadde ikke tenkt at det skulle være hele to ting som jeg gjør så ofte som jeg gruer meg til. Heldigvis så blåser det regnløst, og da rufser det til i ansiktet. Jeg får jo tross alt betalt, så hvorfor ikke?

Og så er kaffen tom. I et sekund eller to i går var jeg nesten litt misunnelig på russen, men det er bare fordi jeg også vil tenke at jeg mentalt sett er 30 år eldre enn noen som er to år yngre enn meg. Og greier å sitte på bussen uten å knekke bussjåføren psykisk. Mamma spyler vindusrutene med vannslange, fra utsiden altså. Det er som om huset er en stor bil. Jeg fikk lyst til å kjøre det, eller seile med det.