I'm still an ass hole playing with matches

Blowing out my wishes, blowing out my dreams.

Det lukter skikkelig tungt askebeger av genseren til Eirik som jeg har på meg. Tidenes samtale med mamma og pappa er over. Jeg klarte til og med å sove etterpå.

Det blir vel sånn, når man henvender seg til alle andre enn foreldrene sine når det er noe med dem. 

Jeg drømte at mamma skulle prøve å gi meg et flott barneselskap, men det endte med at jeg fant et gullsmykke hun og pappa ga til meg, og at mamma ba meg smi det om til noen engler. Og så, før jeg rakk å legge merke til det, prøvde jeg å lage et selskap for ei lita jente som jeg aldri helt så ansiktet til. Jeg tror det var meg selv. 

Nå reiser jeg snart, og det er nesten litt bittert. Jeg føler jeg ikke fortjener noe akkurat nå, men jeg jobba hele helga, i mange timer, for å tjene opp penger og betale tilbake. 

Mamma har vel rett når hun sier det, at alle har noe de er dårlig på, og du må forsøke å bli flinkere med penger. 

Selv om jeg var glad for at hun sa det, kunne jeg også ønske at hun hadde hatt bedre tid til å tenke seg om før hun snakket.  

Jeg gleder meg til jeg er tilbake til rytmen min, akkurat nå kjenner jeg nesten ingenting annet enn alternerende trommestikker bak øynene mine og i ryggen. Jeg får vel som fortjent.