... And I sighed and bleeded like a windfall. 

I morgen begynner jeg på den långe, långe resan. Til Danmark. Bortsett fra at jeg håper jeg ikke dør denne natten også, så er alt fint. 

Og Eirik, jeg gleder meg til å vise deg hva jeg tenker på når jeg ikke får sove, hvor jeg har vært hver eneste sommer som barn. Jeg gleder meg til å bare være med deg og bli enda bedre kjent med deg. Vi skal dessuten spise røkt ål. Og drikke Tuborg Grøn. Du må prøve det, tross at øl ikke akkurat er din greie. Vi skal gjøre så mye fint, du skal få lov å sykle hele tiden, på pene gamle sykler. Jeg har så masse å vise deg, og enda mer å oppleve der og da. 

Det blir godt å komme seg litt bort, og så er jeg så heldig at jeg får dele det med akkurat Eirik. Og det er fordi: han er den han er. 

Så oppdaget jeg plutselig avkastningen på mammas hagearbeid. Jeg synes de var ganske seksuelle, og veldig fine. Litt synd med det øverste bildet, men det får bare være. Jeg dedikerer dem til alle som føler seg seksuelle og fine i dag.

Ha det fint hvor enn dere skal være de neste ukene, og jeg satser på å møte de aller fleste med én gang jeg er hjemme igjen.