Jeg tror kanskje ikke jeg motstår fristelsen til å reise litt i verdensrommet, samle noen stjerner og sende dem over havet. Substitutt: Sjokolade. Fume. Pene bilder og utsettelse av det uutsettelige.
Jeg har sikkert bedt om en fin fortelling tyve ganger her. Jeg har kanskje fått én eller to. Så vær så snill, fortell om dagen din, livet ditt, noe du har drømt, sett, tenkt eller vil se, drømme, tenke, oppleve. Gjør det for den kjærlighetssyke sjelen som sitter her og roper ut i tomrommet.
jeg kan fortelle litt: i dag fikk jeg et nytt objektiv i posten og jeg er veldig fornøyd og glad, men jeg bør egentlig være fortvila fordi jeg skal være ferdig med et prosjekt på onsdag men har mista minnepenna så jeg vet ikke hvordan det skal gå. ellers har jeg bakt brød i dag og gleder meg til å smake, kanskje med ost på.
SvarSlettdu skriver fint. ha det bra.
noen ganger er man så full av følelser, eller kanskje ikke akkurat følelser, men tanker og noe mer, at man vet ikke helt hva man skal gjøre, for man vil så gjerne få det ut. Men det enesten man egentlig klarer er å sitte på bussen i mørket og høre på portishead og bare ikke tenke, bare vente. Og når man burde gå av, kan man drøye den bare litt lengre, bare for å sitte litt til, helt bakerst, og se ut vinduet og bare vente litt til. til man er kommet på endeholdeplassen og man må gå hjem. Det er dritkaldt, men man kan ha hendene i jakka og puste hardt slik at det kommer røyk, og da gjør det ikke så mye lengre. Men det er litt skummelt også, for ute er alt så åpent, og alle tankene samler seg og slår deg ned. Og plutselig vil man ha alt, man vil ha kjærlighet og nærhet, men samtidig luft, og det "noe mer" angriper som en kobra, hvorfor akkurat kobra vites ikke, men det kribler i magen man blir nødt til å holde pusten, og det er ikke alltid like lett å sette ord på alt. Det er ikke alltid nødvendig heller, men man vil så gjerne. Lengsel, kanskje. Ønsker. Håp. Man blir så sliten, men samtidig så full av energi, og alt blir så ambivalent. Er det godt eller dårlig? Er disse tankene og noe mer bare jævlig, eller er det rett og slett fantastisk? Men er det ikke sånn det er å leve, noen ganger?
SvarSlettDet å leve er vel kanskje det jævligste man kan gjøre. Men det er det som er så bra. Å være en milliard tørketromler på én gang er å kjenne så mye som går an. Uten å kjenne og føle så er vi vel ingenting. Jeg tror du er heldig, så disponert for følelseslivet som du er.
SvarSlettmen noen ganger er det greit å bare leve på overflata også. Alle har godt av det en gang i blant.
SvarSlettFor ikke så veldig lenge siden skulle jeg hjem fra byen, og det var tidlig på morgenen. Eller, kanskje ikke så tidlig, men forholdene tatt i betraktning var det tidlig. Morgenlyset var helt utrolig. Hele lufta var REN rett og slett, og jeg tror det var det nye året som hadde gjort den godt. Snøen glitret i lyset, og det var helt stille. Syvsoveren Trondheim sov enda, men som så mange andre er den ofte vakrest når den sover. Jeg gikk over elgseterbrua, der en gammel dame i lang pelskåpe lente seg over rekkverket for å se etter noe. Jeg stoppet opp og lente meg over jeg også, og der, blant isflak og snø, padlet et helt kajak-lag på vei under brua. Jeg måtte le, for det var så surrealistisk, og samtidig så flott. Et sikrere vårtegn finnes vel ikke. Jeg kan nesten ikke vente.
Det er fint at du forteller meg slikt. Jeg vet ikke alltid om jeg skal svare noe på det, men det er veldig fint å lese. Har du lyst til å dele hvem du er med meg?
SvarSletten drøm, den er loka:
SvarSlettjeg drømte at jesus kom tilbake til jorda og alle ble kjempeglade! så dro han til afrika og mata 374 afrikanske barn med thanksgivingmiddag. men så døde han igjen, og da ble alle triste. men han sto opp fra graven igjen seff, bare at nå var han blitt usynlig. så dro han på nadverd, og man så bare brødet og vinglasset som fløy rundt i lufta. for selv om jesus var usynlig visste alle at jesus var der.
så bestemte noen at jesus skulle få fredsprisen. da ble det nesten tredje verdenskrig. noen mente at at han ikke fortjente den, for det var tross alt ikke nok å fore 374 afrikanske barn med kalkun for å få fredsprisen. den andre delen av verden mente at han fortjente prisen rett og slett fordi han er jesus, og fredsprisen var jo ikke oppfunnet da han egentlig levde på jorda. akkurat når alle drev å lurte på om det ble atomkrig, vekka mora mi meg. litt trist, for jeg fikk aldri vite slutten.
jaja hehe, elsker å dele informasjon om meg selv med randoms på internett :) haha unnskyld
Jeg har en stor drøm angående hva jeg skal bli/gjøre i fremtiden men jeg har ikke nok selvtilitt eller tro på det til å ta av helt. Dessuten går det ikke med tanke på de norske lover. Haha, det hørtes veldig veldig tvilsomt ut xD
SvarSlettOgså tror jeg at jeg har funnet ut hvordan angstkurven min er og det er jeg glad for. Den stopper faktisk et sted, det blir så ille at man tror man skal dø eller besvime eller spy eller bare sprenge av smerte men så kommer den ikke lenger enn det. Da har den nådd taket liksom. Det finnes ikke et angst-univers, bare en angst-boks. Da stopper den og til slutt faller den igjen.