I dag har Runa Marie bursdag. Hun går i klassen min.

Hun er veldig klok, veldig snill og åpen, og tøff. Så sier hun masse slemme ting om diverse Schøningkjerringer. Det er gøy å høre på, men litt frustrerende, siden det er ikke akkurat få av dem heller. Der er Runa! Jeg elsker det bildet der!

Jeg har hatt en rar natt. Jeg gleder meg til Hove nå. Jeg våkna og gleda meg til Hove. Jeg tror jeg drømte at vi var på hove, og at jeg hoppa på Joppe, og så løp han rundt på festivalområdet. Det var engangskameraeffekt over det hele. Og barnåler på bakken og sol og øl og blanke ben og søt musikk. Jeg gleder meg nå helt definitivt til Hove.

Dessuten er det snart ferie - vinterferie vel å merke. Jeg sitter bare i den ekle skinnsofaen vår. Den er menneskeavstøtende. Akkurat nå vil jeg:

• Snakke russisk
  
• Spise tulipanblader
  
• Pusse tenner, ordne meg, og ta buss nummer 20.
  
• Få noen pene høyhælte sko.
  
• Møte mennesker som det er lenge siden sist jeg så, eksempelvis Steinar, Helle, Lovisa. Egentlig er det bare lenge siden jeg så Helle. (Hvor er egentlig Helle? Syk, sier de. Psht, sier jeg.)
  
• Puste inn frisk luft som renser lungene mine og svir i brystet.
  

Ja, så skal jeg fortsette å kreditere menneskene som jeg er så heldig å kjenne. Men nå tror jeg at jeg skal pusse tenner, ordne meg, spise tulipanblader, ta buss nummer 20, ta meg en røyk, prøve å finne den lufta og se Eirik en gang i løpet av dagen. Det har jeg gjort siden mandag, hver dag. Det er fint for å klarne hodet litt. Finest var det da vi gikk ved elva, mot bakklandet, fordi da var lyset som hvitt gull og det snødde nesten ikke. Og elva var blågrå og matt. Dét var fint, det.